Sametinget undergraver sin eksistens. Leserinnlegg i Sagat.

Plenumsleder Tom Sottinen bekrefter overfor avisa Ságat den urett som skjer mot de små partiene som er representert på Sametinget. De store får hevde sine meninger gjennom betalte heltidspolitikere og gjennom feite økonomiske overføringer til sine partiorganisasjoner, mens de små må greie seg med smuler fra de rikes bord.

Tom Sottinens kommentar er et svar til mine uttalelser i Ságat 24.08.20 om strukturelt maktmisbruk i Sametinget. Jeg begrunner mine påstander i blandt annet hvordan taletid blir fordelt på Sametinget og hvordan de økonomiske støtteordninger for partiene fungerer.
Mens det formelt er lagt opp til en rettferdig fordeling av taletid og økonomiske midler, viser praksisen at dette ikke etterleves. Ser man helhetlig på de økonomiske overføringene til de store partiene, viser dette en klar favorisering av de som sitter med makta i forhold til opposisjonen.
Når man vurderer de økonomiske betingelser for partiene på Sametinget, må det helhetlige bildet komme fram. Her må både tilskudd til hovedorganisasjonene og det som brukes til politikerlønn for posisjonens folk, ses i sammenheng. Da vil skjevhetene komme fram.
Det samme gjelder for taletid. Her er det faktisk fastslått i Sametingets forretningsordning i paragraf 18, at de små gruppene må få mer taletid enn det de forholdsmessig har krav på. Her heter det blant annet: «Taletiden fordeles forholdsmessig etter de forskjellige gruppenes størrelse, dog slik at grupper med få representanter får mer taletid enn det de forholdsmessig skulle fått.»
Paragraf 18 skal sikre en rettferdig ordning, der de små også gis tid til å fremme sin politikk, og slik skape likeverdige vilkår for partiene. Men dette fungerer ikke i praksis. Fordelingen av taletid avspeiler ikke det paragraf 18 legger opp til, nemlig en ordning som sikrer taletid for alle. Og dette er et demokratisk problem som faktisk undergraver selve fundamentet for opprettelsen av Sametinget.
Her er det tale om å hevde prinsippet om mindretallets rett til å forme sitt samfunn og sin egen hverdag. Dette er faktisk en av de demokratiske pilarene for opprettelsen av Sametinget. Om Sametinget sjøl bryter med dette prinsippet, undergraver man sin egen eksistens. Sametinget må sørge at mindretallet får hevde sin rett og at det gis gode arbeidsvilkår for alle som er representert på tinget.
Slik situasjonen er i dag, er det nærmest slik at de små brukes som alibi for å gi Sametinget et skinn av demokrati. Vi må vokte oss vel for at ikke våre kritikere får rett i sine påstander om at tinget styres av en elite som ikke tar hensyn til grasrota i det samiske samfunn. I Sametinget må mindretallets rett holdes høyt i hevd ikke minst for at folk skal anse tinget som en viktig faktor i samfunnet.
Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets Parti vil fremme egen sak i Sametingets plenum om revurdering av de økonomiske rammene for partistøtte. Likeledes ber vi Sametingets plenumsledelse om å praktisere paragraf 18 slik det er tiltenkt, nemlig å sikre at de små partiene og opposisjonen får tildelt en taletid som sikrer det samiske demokratiet.

26.08.20.
Ann Elise Finbog, Sametingsrepresentant.

Jan Olli/FeFo respekterer ikke Finnmarkslovens utgangspunkt og formål.

SáB/SfP (Samealbmot Bellodat/Samefolkets parti) registrerer nå at direktør Jan Olli vil at FeFo skal innta rollen som Statens lydige redskap.

Han vil at FeFo skal sikre at all utmark må forvaltes etter norsk rettspraksis i norske domstoler.
Det handler kun om jus hevder direktøren.
Jan Olli handler nå som om FeFo er de rettsmessige eiere av utmarka i Finnmark.
FeFo vil sette Finnmarkskommisjonen og utmarksdomstolen til side.
Jan Olli, sammen med styreleder Maret Guhttor, har signalisert at de vil at styret skal anke Finnmarkskommisjonens konklusjon i behandlingen av felt 4 i Karasjok.
Men FeFo ble opprettet som en midlertidig institusjon.
Den skulle forvalte den tidligere såkalte Statens eiendom i Finnmark inntil endelig rettsavklaring var gjort - slik det er presisert i Finnmarksloven.
Og derfor ble Finnmarkskommisjonen og utmarksdomstolen opprettet.
Ved sin behandling av Finnmarksloven la Stortinget ikke noen begrensninger på hvilke rettigheter Finnmarkskommisjonen skulle kunne vurdere.
Det være seg så vel bruks- som eierrettigheter.
Kommisjonen skulle utrede feltene - og rapportene skulle inneholde opplysninger om hvem som eier grunnen og bruksrettighetene der - ut fra kunnskapen om samiske forhold og rettsoppfatning.
Når Jan Olli hevder at det kun handler om jus, så er det norsk jus i norske domstoler han mener.
Og hva kan vi vente fra norske domstoler?
Med en rett som utelukkende består av personer som ikke har kunnskaper om samiske forhold og rettsoppfatning?
Høyesterettsdommen i Nesseby-saken viste tydelig at domstolen bygde på en feilaktig forståelse av Finnmarkslovens §§ 5 og 35 (ILO 169).
Denne dommen skulle ha blitt anket - men ble ikke det på grunn av statens enorme krav til gebyr.
Jan Olli/FeFo har inntatt rollen som Statens lydige redskap - og vil at FeFo skal sikre at all utmark i samiske områder skal forvaltes etter norsk rettsoppfatning.
Dette er i strid med Stortingets behandling og Finnmarkslovens utgangspunkt og formål.
Styret i Fefo kan fatte et annet vedtak.
Sametinget har valgt tre av de seks styremedlemmene i FeFo.
Med nåværende styreleders dobbeltstemme kan styret forkaste direktørens innstilling og akseptere kommisjonens konklusjon.
Og dette burde de gjøre!
2020-11-19
Kato Johansen                  Ann Finbog
Leder SáB/SfP                  Sametingsrepresentant SáB/SfP

Samiske navn og samisk språk i Áhkanjárgga Suohkan/ Narvik kommune

Samefolkets Parti samlet til landsstyre- og gruppemøte i Alta 9 - 11. oktober, uttaler følgende;

Samisk språk og samiske navn har en lang tradisjon i Áhkanjárgga suohkan/Narvik kommune, og kommunen har mange innbyggere med samisk bakgrunn. Denne tilstedeværelsen blir i dag forsøkt usynliggjort i kommunen.

Historisk sett er dette ikke unikt for Áhkánjárgga. Dette har vi sett i flere bykommuner der den samiske befolkningen er i mindretall.

Det som imidlertid er unikt er at Narvik fortsatt lever med historieløsheten, mens andre byer arbeider med å ta tilbake og omskrive historien for å gi rom for sin samiske befolkning. Det er også historieløst å bruke Sametingets valgmanntall for å beregne antallet samer i kommunen.

Áhkanjárgga kommune burde vite at valgmantallet kun gir en oversikt over antall voksne samer som aktivt har meldt seg inn i valgmanntallet for å kunne stemme ved Sametingsvalget, men det gir ingen mening å bruke valgmantallet for å fastslå antall samer innenfor kommunens grenser.

Áhkanjárgga er omgitt av samiske bygder og grender, der samisk språk og kultur fortsatt lever, mens selve Áhkanjárgga by fremstår som den hvite rene pletten.

Samefolkets Parti kan ikke akseptere at samiske rettigheter svekkes, og at den samiske befolkningen i Áhkanjárgga forsøkes usynliggjort gjennom politiske og administrative tiltak.

Som samisk by og kommune er Áhkánjárgga viktig for hele regionen. Det skal ikke være nødvendig i år 2020 å måtte bruke ord og uttrykk for å beskrive Áhkanjárgga som ikke passer seg i et opplyst demokrati.

De fleste byer i Norge har forstått at synliggjøring av det samiske, og bruk av samiske språk og kultur er positivt. Spørsmålet er; når skal Áhkanjárgga forstå dette?

Samefolkets Parti ber derfor Áhkanjárgga suohkan om å synliggjøre sin samiske tilhørighet ved å søke innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde og å vedta samiske navn på kommunen.

Seksuell trakassering og #metoo

Seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet er et problem også i Sàpmi.

Samefolkets Parti og Àrja opplever at varslingene som er kommet frem i media om seksuell trakassering i samisk sammenheng ikke tas på alvor; og følges ikke opp, hverken av Sametinget samiske organisasjoner/partier eller samisk media.

Vi opplever en taushetskultur som ikke er bra.

I Aftenposten i dag har Trine Eilertsen et innlegg om Søviknes-saken «Saken nesten ingen lærte av»

En ung jente på 16 år ble voldtatt. Vi har hørt hennes historie om selvskading, rusproblematikk som eskalerte etter 17 år da Søviknes ble utnevnt minister i regjeringen.

I den samiske verden har vi en «Kari-sak», også en ung jente på 16 år som ble voldtatt.

Når vil hennes historie komme?

Når står hun frem? Det håper jeg virkelig vil skje.

Samefolkets Parti og Àrja mener at i varslingssaker er følgende viktig

• Varsleren eier selv sin historie.
• Det må foreligge detaljerte retningslinjer som gjør varsling enklere for den som er krenket.
• Varsleren skal tas på alvor og deres varsel skal ikke bli bagatellisert.
• Varsleren skal ha rett til nødvendig hjelp, både psykisk og juridisk bistand.
• Varsleren har rett til å være anonym.
• Mistanke om straffbare forhold skal alltid anmeldes                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                             Ann-Elise Finbog SáB/SfP               Inger Eline Eriksen Fjellgren Árja

Samefolkets Parti bryter med NSR

Vedtaket, som har gått under radaren, er en enkel tilføyelse i vedtektenes paragraf 9 om sametingsvalget, som sier følgende: «I de kretser der SfP stiller lister, skal det stilles rene SfP-lister.»

I Østre valgkrets (Øst-Finnmark) har partiet hatt ei fellesliste med NSR, mens i Sør-Norge og Ávjovárri valgkretser stilte partiet egne lister.
Fra felleslista i Østre ble det valgt inn to representanter. Fra Sør-Norge ble Ann-Elise Finbog innvalgt, hun er partiets eneste representant på Sametinget.                                                                                                                                                  

Modent for endring- Dette er en sak som har plaget partiet i lang tid og nå var det modent til å gjøre noen med det, forteller Birger Nymo til Ságat. Han er sekretær og rådgiver for partiet på Sametinget.

Han utdyper slik:
- Alle kjenner jo godt til det som skjedde på Sametinget under konstitueringa etter valget, som gjør at Samefolkets parti sitter både i opposisjon og i posisjon samtidig. Alle skjønner at sånne forhold kan ikke vi leve med.
Gjennom felleslista i Østre valgkrets sitter Samefolkets parti i posisjon, mens partiets innvalgte egne representant fra Sør-Norge valgkrets er den del av Sametingets opposisjon.

Maktarrogant
Finbog framholder at Samefolkets parti ikke har fått noen uttelling på felleslista i Østre.
- Vi må helt ned til sjetteplass på lista for å finne en som kan regnes som en fra Samefolkets parti. De to som ble innvalgt presenterer seg som NSR/SáB, men de er inne i NSR-gruppa på Sametinget og er lojal til, og stemmer med storgruppa. Så her på Sametinget har det utkrystallisert seg en uenighet, sier Finbog til Ságat.

Selvstendig profil
- Vi merker mer og mer at Samefolkets parti og NSR glir fra hverandre. Eller vi kan si det sånn at Samefolkets parti i denne perioden har fått en selvstendig profil, fortsetter hun.
Hun understreker at det har vært viktig for ikke å bli linket opp mot NSR.
- Vi er faktisk et eget parti med vår egen politikk. I løpet av de to årene har vi mer og mer blitt klar over hvor viktig det er at vi står fram som en egen enhet. På landsmøtet opplevde vi en stor lettelse over at «endelig får vi en skilsmisse», forteller Samefolkets parti sin markante sametingsrepresentant.

Skal stille flere lister
Det er bare to år til neste sametingsvalg og litt over et år til nominasjon starter. Nå skal Samefolkets parti jobbe i egen organisasjon med mål om å stille egne lister i flest mulig av de sju valgkretsene.
- Vi har et mål om å stille i alle kretsene, selv om vi kanskje ikke greier det i førstkommende valg. Vi har godt kontakter i Vesthavet og Sørsamisk krets, óg har et håp om å stille lister i Gáisi, forteller Finbog.
I Østre er partiet konsolidert. To av de nye landsstyremedlemmene kommer fra Østre.- I Østre stilte vi krav om at annenhver på lista skulle komme fra henholdsvis NSR og oss, men det var totalt avslag. Vi opplevde det som en maktarroganse fra NSR for de er størst og kan gjøre som de vil. Vi har følt oss litt fengslet av konstellasjonen med NSR, men nå merker vi en ny giv, og tenker at vi kan bli en selvstendig reell maktfaktor i det samepolitiske landskapet, fastslår Ann-Elise Finbog.