Dette er vår nyhetsside. Her vil det fortløpende bli lagt ut nyheter om Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets Parti, om dagsaktuelle ting, og selvfølgelig samisk politikk.!

Forslag til ny sak.

Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets Parti, (SáB/SfP), viser til Sannhets og forsoningskommisjonens rapport som ble overlevert Stortinget sist uke. Under kapittel 26.9.4: Forebygging av konflikter, ber kommisjonen Stortinget følge opp forslagene i NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark.

Rapporten er kanskje mest kjent som tidligere professor Carsten Smith-utvalgets utredning av kyst- og fjordfiskernes rettigheter til fiskeressursene.

Som de fleste vet, ble forslagene fra Smith-utvalget avvist av Stortinget. Rapporten ligger etter alt å dømme fortsatt og støver ned i Fiskeridepartementet.

I stedet for å sikre fiskeressursene til kyst- og fjordsamfunnene, kjøpte Stortinget seg avlat ved å opprette den såkalte Helga-kvoten på 3000 tonn og opprettelse av et såkalt Fjordfiskeutvalg.

Stortinget behandlet Smith-utvalgets utredning og forslag til tiltak i 2012. Og siden den tid har kyst- og fjordfiskerne tapt mer og mer i kampen mot storkapitalen og de store fiskerederne som karrer til seg mer og mer av ressursene.

Carsten-Smith uttalte allerede i 1990 i forbindelse med den samiske rettighetsutredningen at det samiske fiske i kyst- fjordområdene var beskyttet av artikkel 27 i FN's konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966. Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 1972. Smith konkluderte med at sjøsamene hadde en grunnlovshjemlet rett til positiv særbehandling.

Sitat: «I dagens situasjon, der samisk kultur er så sterkt utsatt, vil ethvert vesentlig inngrep i samisk næringsvirksomhet som truer bosetting i samiske områder, kunne innebære et brudd med statens plikt til samisk kulturvern.» Sitat slutt.

Under behandlingen av finnmarksloven i 2005, ble det vist en positiv holdning til lokale fiskerirettigheter. Flertallet i Stortingets justiskomité utelukket ikke,

Sitat: «at det ligger føringer både i folkeretten og norsk rett for å ta særlig hensyn til fisket i sjøsamiske områder i utformingen og praktiseringen av fiskeriforvaltningen» Sitat slutt.

Stortingsflertallet pekte på muligheten for at befolkningen i Finnmark kunne ha opparbeidet seg en sedvanerett til å drive fiske. Mandatet til Finnmarkskommisjonen ble derfor utvidet til å utrede en egen sak for Stortinget om.

Sitat: «samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvoter for båter under 10 meter». Sitat slutt.

Kystfiskeutvalgets utredning NOU 2008:5 «Retten til fiske i havet utenfor Finnmark» ble lagt frem i 2008 og var klar i sin tale. Utvalgets leder, tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, sa det slik:

«Nå har staten en sjanse – og antagelig den siste sjanse – til å oppfylle sine forpliktelser overfor sjøsamene.»

Men politikerne vendte det døve øret til Smiths uttalelser.

Her er det verdt å merke seg at Arbeiderpartiets fiskeriminister, Helga Pedersen på sin siste arbeidsdag, sendte følgende hilsning til kyst- og fjordfiskerne i Finnmark og Nord-Troms. Hun uttalte følgende.

Sitat: «Det eksisterer ingen særskilte rettigheter i disse områdene.» Sitat slutt.

Det var det samme synspunktet som fiskeriministeren i den forrige regjeringen, Høyre-statsråd Svein Ludvigsen, hadde forfektet i 2004.

I dag er situasjonen den at både Fosen-dommen og Sannhets- og forsoningskommisjonen gjør både AP statsråd Helga Pedersen og Høyre statsråd Svein Ludvigsens ord til skamme.

Kyst- og fjordfiskerne i samiske områder har førsteretten til fiskeressursene. Dette er beskyttet både i norsk og internasjonal lovgivning og i konvensjoner Norge har ratifisert.

Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets Parti (SáB/SfP) ber om at Sametingets Plenum, med henvisning til Sannhets- og forsoningskommisjonen, behandler NOU 2008:5 på ny og krever at Stortinget behandler NOU i en ny proposisjon der Smith-utvalgets foreslåtte tiltak blir iverksatt.

Fylkestingsvalget

Nå er Samefolkets Partis liste til Fylkestingsvalget i Finnmark lagt ut på valg.no. Vi trenger 500 underskrifter på listen før den sendes inn til fylkets valgnemd. Underskriftene kan gjøres digitalt. Gå inn på følgende link og signer. Underskriverne må være bosatt i Finnmark og ha stemmerett i Finnmark fylke.

https://listeforslag.valg.no/valg/FYLKESTING/62317/lister/

Fylkestingslisten i Finnmark

1. Klemet Erland Hætta. Masi

1. Klemet Erland Hætta. Masi
2. Ina Dalseng, Alta
3. John Nystad, Karasjok
4. Kirsten Harila, Vadsø
5. John Dávvet Gaup, Karasjok
6. Anne Lise Varsi, Tana
7. Klemet Anders N. Sara, Alta
8. Inger Anne Gaup, Alta
9. Bjarne Store-Jakobsen, Nesseby
10. Ellen Brita Eira, Kautokeino
11. Einar Roska, Nesseby
12. Kirsten Berit Hætta Guttorm, Tana
13. Klemet Ingolf Kildedam, Karasjok
14. Svein Arild Mienna, Kautokeino
15. Laila Somby Sandvik, Karasjok
16. Laila Sara Hegge, Karasjok                                                17. Victor Trosten, Tana

Utbygging av 420 kV kraftlinjer i samiske områder vil gjøre ubotelig skade på natur og miljø

Sterke krefter presser på for å bygge flere store kraftlinjer i Finnmark. Disse er 420kV kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest, 420kV kraftlinje fra Skaidi til Adamselv i Lebesby kommune og 420kV kraftlinje fra Lebesby til Seidafjellet i Nesseby kommune. I tillegg har Repvåg Nett AS søkt om konsesjon for en ny 132kV kraftlinje fra Skaidi til Smørfjord i Porsanger kommune. Denne vil gå parallelt med 420 kV-linjen fra Skaidi til Lebesby.

Det er store avstander og vide områder som vil bli berørt, og naturligvis vil det medføre store naturinngrep, langt utover selve traseen for kraftlinjene. Det er bare å vise til de store naturødeleggelsene som vi har sett i forbindelse med allerede utbygde industrianlegg for vindkraft. Politikere, byråkrater og strømbaroner av ymse slag, snakker varmt om behovet for nye industriparker i uberørt natur for å avhjelpe den såkalte kraftkrisen i Norge. Det er derfor på tide å stille oss noen spørsmål når det gjelder kraftsituasjonen i Norge i dag.

Ifølge Statkraft har Norge allerede i dag et kraftoverskudd på 15 TWh (terrawattimer) i et normalår, noe som tilsvarer kraftbehovet til over 900 000 husstander.
Forskere ved NTNU har beregnet 23-24% gjennomsnittlig økning i kraftproduksjon dersom eksisterende vannkraftverk oppgraderes.
Statnett og forskerne ved NTNU mener altså at det ikke finnes kraftkrise i Norge.
Derfor bør man spørre seg om hvorfor Norge er i havnet i den prekære strømsituasjonen vi nå er inne i, med høye priser og tomme magasiner.
Det er her EUs tredje energimarkedspakke kommer inn i bildet.
Denne energimarkedspakken ble vedtatt av EU i 2009, og inneholder flere felles regler for kraft- og gassmarkedet i EU. Målet med pakken er å utnytte strømkapasiteten i EU på best mulig måte gjennom å skape et samlet marked for gass og elektrisitet i EU.
Etableringen av ACER (EU´s energibyrå) ble en realitet. For Norge betød det at man måtte gjøre endringer i energiloven og naturgassloven dersom man skulle inkluderes i EU´s energimarkedspakke.
Organet ACER skal sørge for at landene overholder forpliktelsene i denne energimarkedspakken
Acers uttalte mål er å tilrettelegge for mer konkurransepreget og integrert kraftmarked i Europa. Det skal sørge
for en effektiv kraftinfrastruktur, som skal tilrettelegge for fri flyt av strøm mellom landegrensene. Dette har igjen åpnet for markedskreftenes frie spillerom (New public management).
Dersom det oppstår uenigheter mellom ulike land som er omfattet av byrået, har ACER myndighet til å fatte vedtak. I Norge vil dette skje ved at det europeiske overvåkingsorganet ESA (Efta Surveillance Authority) kopierer vedtakene ACER gjør. ESAs beslutning sendes så over til en ny norsk reguleringsmyndighet for energi (RME), og RME står helt fritt og kan ikke påvirkes av norske myndigheter.
90% av vår energi kommer fra vannkraft. I tillegg har man vindkraft og gasskraft.
Det er denne energiproduksjonen EU gjennom ACER har full kontroll over, uten at norske myndigheter kan gjøre noe fra eller til.

Ser man på NVEs prognoser i et 20-års perspektiv fra 2020 – 2040 har man følgende scenario;
I 2020 produserte Norge 156 TVh mens vi hadde et forbruk på 137 TVh, som gir et kraftoverskudd på 19 TVh. I 2040 er prognosen en produksjon på 182 TVh, mens stipulert forbruk er 163 TVh. Det vil også være et kraftoverskudd i 2040, tilsvarende 19 TVh. Og det uten å bygge et eneste nytt vindkraftanlegg frem mot 2040. Men det innebærer at Norge har full kontroll over sin egen kraftproduksjon. Forsyningssikkerheten av kraft i Finnmark trenger- ifølge Statnett ikke en ny 420 KVh-linje, det er vindkraftspekulantene som trenger linja. Monstermastene og kraftlinjene er planlagt å sy sammen de sju vindkraftprosjektene som per i dag ligger i søknadsbunken til NVE. Tre andre alternativ i Porsanger og flere i Måsøy er også under oppseiling. Flere midlertidig avsluttede søknader vil nok også dukke opp om 420 Kvh linja kommer. Dette vi føre med seg gigantiske naturinngrepFor reindriftsnæringa vil bygging av kraftlinjene og senere vindkraftanlegg være en katastrofe Det vil også medføre negative konsekvenser for all beitenæring. Fuglelivet vil bli sterkt berørt. Det har vi allerede sett der disse industrianleggene er etablert og i drift. Og hva vil en 420 KVh-kabel tvers over Porsangerfjorden har å si for livet i fjorden og fiskerinæringa i området? Det er det knappest noen som vet.
Det er på bakgrunn av dette norske energidebatten kommer, og som til tider er både uvirkelig og til dels forvrengt. Energibransjen og dets ekkokammer ønsker ikke debatt om de reelle energiproblemene i Norge, nemlig det liberaliserte kraftmarkedet og ønsket om å underordne Norge under EU – uten ny folkeavstemning.
Det er bedre å argumentere med at energipolitikken skal redde kloden, enn å innrømme at milliardærenes investeringer i «klimatiltak» skal finansieres og subsidieres av folk flest.
vindkraft i Norge! Vi trenger lite ekstra elektrifisering i verdens grønneste land. Norske kommuner må skjære gjennom den meningsløse norske energipolitikken og stanse all utbygging av 

Samisk alternativ til fylkestingsvalget.

Egil Utsi tar til orde for at NSR lag må gå sammen for å danne en samisk liste til fylkestingsvalget i Finnmark. Dette tar han til orde for på sin egen fb profil.Jeg er helt enig i at det må være et samisk alternativ ved fylkestingsvalget. Og det må en samling til om man skal lykkes. Da nytter det ikke at initiativet fra Egil startermed uriktig historieskrivning. NSR har aldri hatt egen liste til fylkestingsvalget i Finnmark og heller ikke andre steder. Derimot har Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets Parti vært representert med de Egil lister opp. Og flere av representantene har vært medlemmer både i SáB og NSR, men de har representert SáB. 

Hans Guttorm ble valgt til fylkestinget i 1995 av forløperen til SáB, Sápmelaš Álbmotlihttu/Samefolkets Liste. Det bør være mulig for samebevegelsens folk å etablere en liste til fylkestinget under samme forutsetninger og paraply som tidligere. Problemene mellom SáB og NSR har oppstått i forbindelse med Sametingsvalgene, men det må la seg gjøre å samarbeide i kommune-, fylkestings- og eventuelt Stortingsvalg. Men det må ikke starte med at noen forsøker å omskrive historien om fylkestingsvalgene eller for den saks skyld samebevegelsen. Det er også viktig å huske at det partipolitiske i samebevegelsen startet med dannelsen av samelister til kommune og fylkestingsvalg. NSR var en kulturpolitisk organisasjon med folk fra alle politiske avskygninger som medlemmer. Den linja ble brutt ved Sametingsvalgene i 1989 og endte opp med splittelse av NSR. IKarasjok endte splittelsen opp med blant annet flere nominasjonsmøter og Hans Guttorm stilte som toppkandidat for Sápmelaš Álbmotlihttu og ble innvalgt. Nå befinner det samiske samfunnet seg i en særlig sårbar situasjon med fiender på alle kanter. Da må våre politiske ledere som fortsatt mener de representerer den opprinnelige Samebevegelsen ta ansvar og gjennom samarbeid sikre samisk representasjon i regionale og nasjonale politiske organer.

Sametingsrådets beretning om virksomheten

Samefolkets Parti viser til side 31 i Sametingsrådets beretning om virksomheten; Konferanse om vold og overgrep i samiske samfunn. Konferansen ble holdt i Alta 30-31. august 2022. Hensikten var å etablere et forum for arbeid mot vold i samiske samfunn.
Dette er bra!
Vi har fått en nasjonal handlingsplan mot vold og overgrep, med et eget samisk kapittel. Sametinget jobber med en handlingsplan mot vold og overgrep. Mange kommuner har også iverksatt arbeid med handlingsplaner mot vold og overgrep.
Det gjøres grep for å forbygge vold og overgrep, og det er bra at det samiske samfunnet er på banen og at temaet debatteres.

Sist fredag holdt AP og SP-kvinnene et seminar på Stortinget om vold i nære relasjoner, hvor også jeg var invitert.

Det var representanter for politiet, tidligere justisministre, stortingspolitikere, krisesentre, barnehus, Minotenk, Sanitetskvinnene, Alternativ til vold og JURK. Det var et bredt spekter. Den eneste samiske representanten som var der, var jeg.
Masse bra ting kom frem og ble diskutert; skole, barnehage, krisesenter, helse/psykisk helse og mange flere problemstillinger. Men; ingenting om det samiske, før jeg tok ordet! Alle hørte hva som ble sagt, alle tok det til seg og tilbakemeldingene var udelt positive. Det jeg reagerte på, var kunnskapsløsheten.
De visste ikke!
Det er faktisk slik at det samiske samfunnet lever i en norsk virkelighet. Og den norske virkeligheten er kunnskapsløs og historieløs. Det må vi gjøre noe med! Det samiske må i førersetet.
Vi trenger handling - ikke ord!
Det at det eneste samiske krisesenteret i Karasjok, med samiskspråklig kompetanse ble nedlagt i 2019. Løsningene har vært å sende barn og kvinner som trenger akutt krisehjelp til Hammerfest. I denne sammenhengen er det viktig å huske;
Der hvor kvinner trenger krisehjelp er det også barn som trenger det.
Et virkemiddel er å gjenreise et krisesentertilbud i de samiske områdene. Representanten for krisesenteret i Asker og Bærum, sa på seminaret at mye også har forandret seg under og etter pandemien. De når ikke ut til de som trenger hjelp og det er barn som lider.
Politisk lederskap betyr noe. Derfor er det så viktig at dette forumet får bredest mulig samisk representasjon. Mange handlingsplaner lages og legges så i skuffen. Handlingsplanen mot vold og overgrep kan ikke være en av dem.
Vi må nå vise, ikke bare gode intensjoner, men vi sette handling i fokus.

Sametingets Handlingsplan mot samehets

Da jeg fikk handlingsplanen mot samehets i handa og begynte å lese, tenkte jeg.

En veldig viktig sak, ikke bare for Sametinget men generelt i samfunnet. Diskriminering, hatytringer og rasisme reduserer valg og livsmuligheter for dem som utsettes for det.

Likestillings- og diskrimineringsloven pålegger alle offentlige myndigheter en plikt å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Sametingets skisserer opp 17 tiltak mot samehets i denne handlingsplanen. Alle tiltak er viktige og utgjør en samlet helhet. Dog savner jeg en mer konkret handlingsplan.

I punkt 9; Bevisstgjøring av ytringskultur blant sametingspolitikere, er det ingen konkrete tiltak. Hva betyr at god ytringskultur blir en del av Sametingets politikeriopplæring?


Hvordan skal vi som politiske motstandere utøve vår politikk på en slik måte at vi ikke snakker ned andre politikere?

Hvordan bidrar vi til et godt debattklima og hvordan unngår vi å snakke hverandre ned?

Hvordan vil Sametingets omdømme utad bli, hvis vi som politikere ikke klarer å respektere og snakke hverandre opp?

Hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot samer er økende. Dette er bekymringsverdig. Der er skadelig for mennesker som utsettes for det og for resten av samfunnet. Det å gå med kofte eller snakke samisk offentlig skal være en selvfølge. Det er viktig å ikke la seg skremme til taushet!

Det er viktig å bruke språket og koften. Bare slik viser vi at de som driver med hatytringer , diskriminering og rasisme ikke vinner!

Det krever mot! Men, vi lar oss aldri beseire!

                                          Barns rettssikkerhet

Over 60% opplever at de blir diskriminert av Oslo Kommune i følge KIFO-rapport 2022: 2. 

Rapporten heter Kartlegging av rasisme og diskriminering i møte med Oslo kommune er gjennomført av KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning)

Byråd Rina Marian Hansen sier at dette er alvorlige tall og at de nå skal se på hva som kan gjøres bedre med utgangspunkt i denne rapporten som har kartlagt hvordan urfolk og minoriteter opplever Oslo kommune gjennom helsevesen, skole, barnevern eller som arbeidsgiver.

Dette er alvorlig!

Samefolkets Parti vil her henvise til FN`s barnekonvensjon og hvor viktig det er at alle som arbeider med barn skal ha et godt kjennskap til konvensjonen og dens innhold og at konvensjonens intensjoner og artikler etterfølges.

Mediebildet viser til flere saker som berører samiske barns rettigheter og det å få frihet til å vokse opp som samer. Her nevner vi saker som omhandler opplæring, barnevern og diskriminering og rasisme.

Samefolkets Parti vil også sette søkelys på hvilke fritidstilbud og møteplasser samiske barn har og hvordan disse kan styrkes.

Daværende barneombud, Reidar Hjermann uttalte i 2009 at det kanskje er lettere å vokse opp som same i Oslo enn i de samiske kjerneområdene. Dette sier litt om kunnskapsløsheten norske institusjoner har om samiske forhold.

For 30 år siden var det vi som kjempet for at våre barn skulle få undervisning på samisk. I dag opplever samiske foreldre det samme problemet. Jeg viser her til Samefolkets Parti`s spørsmål til Rådet, som viser at problematikken er like aktuell i dag. Nå må samiske barns rettigheter, som er nedfelt i norske lover og internasjonale konvensjoner, bli ivaretatt.

Spørsmål til Rådet 14.06 22

Samefolkets Parti er blitt kontaktet av en samisk àhkku i Oslo med forespørsel om vi kan hjelpe hennes barnebarn, som har problemer med å få hospitering i samisk.

Barnets foreldre har klaget på skolens vedtak og etter flere runder innrømmer skolen at vedtaket er feil og hospitering er innvilget for skoleåret 21/22. Dette vedtaket kom 7 mnd. etter at foreldrene satte prosessen i gang. For skoleåret 22/23 og videre er situasjonen uviss for videre hospitering.

Opplæringsloven §6 -2, 5.ledd sier at:

«Utenfor samiske distrikt har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen.»

Barnekonvensjonens artikkel 3 og artikkel 12 slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn og at barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Skolen har intervjuet dette barnet og er enig i at hun oppfyller kravene og er motivert for undervisning i samisk. Barnet har vært på en hospitering og hadde en veldig positiv utvikling i hospiteringsuken og etterpå. Hun bruker språket mer og gleder seg til neste gang hun skal på hospitering.

Foreldrene er slitne og uttrykker at det er utrolig leit at de må ta - og stå alene i denne kampen!

Samefolkets Parti`s spørsmål til Rådet er som følger:

Hvordan kan Rådet gå inn i denne saken med den aktuelle skolen og andre skoler utenfor forvaltningsområdet og yte adekvat hjelp?

                                 Sametingsrådets beretning

Samefolkets Parti vil gå til punkt 8 i Sametingsrådets beretning om virksomheten!

Her står det under barnevern: 

En likeverdig barnevernstjeneste

Mål for innsatsområdet:
-Samiske barns rettigheter og behov er sikret i møte med barnevernet
I den siste tiden har det vært innlegg i flere hovedstadsaviser nær sagt hver dag om barnevernet. 

Ting som går igjen er bl.a.:

  • Barnevernet foretar ikke grundige nok undersøkelser før sine mest inngripende konklusjoner.
  • Barnevernets dokumentasjon, vurderinger og begrunnelser er ikke tydelige nok til at de kan etterprøves.
    Barnevernet inkluderer ikke i tilstrekkelig grad barna i sakene.
  • Barnevernets dokumentasjon, vurderinger og begrunnelser er ikke tydelige nok til at de kan etterprøves.
  • Barnevernet inkluderer ikke i tilstrekkelig grad barna i sakene.


Norge er i verstingklassen på barnevernsfeltet, sa direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) Adele Matheson ved presentasjonen av NIM`s siste årsmelding.

Jeg har jobbet det siste året med en pågående barnevernssak. En enslig samisk far med 2 barn.

Det har vært skjellsettende, uvirkelig og vi har opplevd en barnevernstjeneste som aktivt fortsetter en fornorskende politikk, som offisielt er lagt ned for år tilbake.

Etter å ha vært i media med denne saken, har jeg fått mange meldinger fra samiske foreldre. Foreldre som har opplevd det samme som denne faren og tapt.

Foreldre som har rømt fra barnevernet til storbyen.

De siste årene har barnevernet tapt 14 saker i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Alle er saker med foreldre som har fremmedkulturell bakgrunn. Her er det store mørketall!

Denne tematikken har ikke vært forsket på. De som kommer i barnevernets klør, opplever at de er sjanseløse. Samtidig vet vi at et nytt landsomfattende tilsyn fra Helsetilsynet har avdekket at ni av ti barnevernstjenester bryter loven.

Sametinget, som skal bistå regjeringen i revisjonen av barnevernsloven, må vite å bruke sin innflytelse klok

Det påligger Sametinget et stort og tungt ansvar å sørge for at samiske barns rettigheter og behov er sikret i møte med barnevernet.

Norsk barnevern i en samisk flerkulturell kontekst!

Samiske barn har rett til en oppvekst som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Denne retten følger også samiske barn som er under barnevernets omsorg.

FNs Barnekonvensjon stadfester også samiske barns rett til bruk av eget språk, kultur og religion.

Norsk barnevern har vært hyppig debattert i norske medier i det siste. Det som blir sagt, er ikke positivt. Direktør Adele Matheson Mestad i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) sa nylig at «Norge er i versting-klassen på barnevernsfeltet»

Et nytt landsomfattende tilsyn fra Helsetilsynet har avdekket at ni av ti barnevernstjenester bryter loven. Norge er blitt dømt i 13 barnevernssaker om omsorgsovertagelse i Strasbourg i nyere tid.

Mange, særlig fra andre kulturer, frykter barnevernet. Et barnevern som skal være et hjelpetilbud for familier i krise.

Norsk barnevern har liten eller ingen kunnskap om samisk språk og kultur. Samiske foreldre møter i dag et barnevern som ikke er i stand til å ivareta samiske barns rett til å vokse opp med samisk språk og kultur og som ikke har vært, eller er, bevisst nok på å bevare barnets kulturelle bakgrunn og språk.

For samiske foreldre, som blir involvert i barnevernet og som da allerede er i en sårbar situasjon, er det vanskelig å sette seg inn i hvilke rettigheter man har og klare å fronte disse. Når barnevernet i tillegg bruker tvang som «riset bak speilet» står man ganske maktesløse.

Jeg ble bedt om å gå inn som støtte for en samisk far som sto alene igjen med omsorgen for sine barn. Far sa til meg at han følte det var «to mot en» og ryggen var bøyd.

Jeg kom inn som støtte for far og opplevde et barnevern som hadde null kompetanse om det samiske. De første møtene ble brukt til bevisstgjøring av de ansatte. Misforståelser ble ryddet opp i og ting kom på plass.

Det ble etter hvert nødvendig å få på plass en samisk kompetansegruppe til støtte for far. Vår opplevelse av barnevernet var at de hadde vært lite forståelsesfulle i møte med far og samisk kultur.

Ingen adekvate hjelpetiltak ble satt inn før jeg kom inn i saken. Ett av barnevernets viktigste oppgaver er å sørge for at barn får rett hjelp til rett tid. Det er også problematisk at det er lite eller mangelfull dokumentasjon av barnevernets vurderinger. Selv om barnevernet helt klart sa at deres oppgave ikke var å skille barn og far, opplevde vi at det var det de jobbet mot. Det er særdeles problematisk at samisk far og hans situasjon ikke blir møtt med en fullverdig forståelse. I tillegg må det sies at ved å fjerne barn fra samisk far, vil medføre at barnet blir plassert i et hjem med norsk kultur. Et norsk hjem med tilsvarende mangel på samisk kulturkompetanse.

Den samiske kulturkompetansen må vektlegges og ansatte i barnevernstjenesten må kurses i dette. I tillegg må det inkorporeres i barnevernsutdanningen.

Det er alvorlig at barnevernstjenesten, som en utøver av norske myndigheters barnevernspolitikk, ser ut til å ha gjenopptatt en aktiv fornorskende politikk, mange år etter at denne skulle vært avsluttet.

Sametingets beretning om virksomheten - arbeider med forskrift til ny barnevernlov.

Samefolkets Parti viser til punktet; Arbeid med forskrifter til ny barnevernlov. Det er av grunnleggende betydning, og nødvendig at Sametinget deltar i dette arbeidet.
Til orientering i denne saken har Oslo kommune satt i gang et omfattende arbeid med å reformere barneverntjenesten til en barnesensitiv tjeneste basert på internasjonale prinsipper forankret i FN.
Oslo kommunes råd for flerkulturelle minoriteter er blitt bedt om å komme med en høringsuttalelse, og et grundig og gjennomarbeidet utkast er sendt til Oslo kommune. Som medlem av rådet har jeg fått lov å skrive den samiske delen, hvor jeg har satt søkelys på samisk kulturkompetanse i barnevernstjenesten.
Grunnen til at jeg setter søkelys på denne problematikken er at jeg er blitt bedt om å delta som støtte for en enslig samisk far i en pågående barnevernssak. Måten han er blitt møtt av barnevernet, er nærmest en skandale. Mye tid og krefter har vært brukt på nødvendig opplysningsarbeid, fordi saksbehandlernes kompetanse om samiske forhold var nærmest fraværende. Far sier selv at alt forandret seg da jeg kom inn i bildet. Han ble møtt på en annen måte, opplevde at han fikk respekt, istedenfor stigmatisering, eller som han selv sier:» Det var to mot en».

Det har derfor vært nødvendig å etablere en samisk kompetansegruppe til støtte for faren. Her har vi fått inn både pedagogisk kompetanse og barnevern/fosterhjemskompetanse.
Derfor er det så viktig at kulturkompetanse og respekt er to viktige bærebjelker i forskriftene til ny barnevernlov.
Utenfor samiske kjerneområder, eksempelvis Oslo, må barnevernsarbeid ha kulturkompetanse som et bærende element i sitt arbeid. De fleste som ha vært i kontakt med barnevernet i og utenfor samiske kjerneområder kan skrive under på dette.
Samefolkets Parti oppfordrer derfor Sametinget til å sette søkelys på dette i jobben med revidering av forskrifter til ny barnevernslov.

Den internasjonale kvinnedagen

Dagen i dag markerer kampen for kvinners rettigheter.
Dagen i dag viser vi støtte til våre medsøsken som står i forskjellige kamper.
Dagen i dag krever vi rett til kontroll over egen kropp og aksept for vår historie.
Vår egen historie, født på fragmentene fra et helt folks liv, skapt av våre egne praksiser og handlinger.
Den skeive kampen startet ikke sommeren 1969. Kvinnekampen begynte ikke med Sufragettene. Kampen mot kolonimakta begynte ikke med Elsa Laula Renberg. Kampen for sexarbeidernes vilkår begynte ikke med Christian Krogh.

Kampene er like gammel som undertrykkinga av kvinner og kvinnekroppen.
Vi støtter at kvinner skal få vern i særskilte situasjoner. Vi støtter at noen blir kvinner gjennom andre reiser enn det normative.
Gjennom historien har det vært mange variasjoner av praksis, språk og forhold til familiestrukturer, seksualitet og kjønn, og historisk har dette vært en av kolonistene sine mange krigføringsarenaer for å eliminere urfolkskultur. Vi vet at mange urfolkssamfunn har operert og fortsatt opererer med flere kjønnskategorier enn mann og kvinne, familiestrukturer som ikke samsvarer med kjernefamilien og likestilling mellom skeive og heterofile forhold.

I Samefolkets Parti ønsker vi et samfunn basert på likeverd og solidaritet, der respekt mellom kulturer og kulturelle forskjeller må være et ledende prinsipp på hvordan vi organiserer livet, både sosialt og politisk.Til lykke med dagen og med ønske om samhold i et inkluderende samfunn.
Lihkku beivviin!

Tromsø Samefolkets Parti er stiftet

Onsdag 1. september ble Tromsø Samefolkets Parti stiftet. Det nyvalgte styret på 4 medlemmer består av Odd Inge Sandberg som ble valgt som leder, Anna Ciucka Sjursen som nestleder, og styremedlemmer Gøran Stensrud og Jon Arne Jørstad.

Odd Inge Sandberg
Odd Inge Sandberg
Jon Arne Jørstad
Jon Arne Jørstad
Anna Ciucka Sjursen
Anna Ciucka Sjursen
Gøran Stensrud
Gøran Stensrud

Statens forvaltning av laksefiske må granskes

Samefolkets Parti mener at den statlige forvaltningen av både sjølaksefisket og fisket i Tana-vassdraget må granskes. Og her må Sametinget følge opp de initiativ som er tatt for en slik gransking.

Den statlige forvaltningen har fullstendig neglisjert tradisjonell kunnskap, men har i stedet innført sterke begrensninger i lokalbefolkningens fiskerett. Sjølaksefisket er nærmest utradert, bare et fåtall får drive dette tradisjonelle fisket i dag.

Fiske etter laks i sjø og elv er en av grunnpilarene i samisk kultur. Dette er en viktig næring for folk i fjord- og kystområder, og den sikrer bosetting og trivsel i samiske bygder som bruker elv og sjø for å skaffe seg et levebrød.

Språk, og særlig faguttrykk og språklige termer som er knyttet til denne nærings- og kulturutøvelsen, er bærende elementer i en levende samisk fangstkultur.
Samer har i alle år maktet å forvalte laksefisket med bakgrunn i tradisjonell kunnskap. Slik har laksebestanden vært beskyttet og har sikret grunnlaget for næring og kulter for kommende generasjoner i samiske områder. Man har kjent til predatorers trusler mot laksestammen og man har sørget for at det ble høstet på predatorene, for blant annet å hindre at de gjør for store innhogg i laksestammen.
I nyere tid har stadig flere ytre forhold bidratt til en sterkere belastning på villaksen. Ikke minst er det grunn til å tro at lakseoppdrett har hatt en svært negativ virkning. Det samme gjelder et stadig sterkere turistfiske og bifangst av laks fra den havgående flåte. Lokalbefolkningen har hatt liten eller ingen innflytelse på denne nye trusselen mot villaksen.

Ny monsterlinje fra Skaidi til Varangerbotn

Vil gjøre ubotelig skade på natur og miljø

En 420 kV kraftlinje fra Skaidi til Varangerbotn, vil utløse omfattende utbygging av vindkraft og rasering av Finnmark. Det er drevet store og kostbare kampanjer for å overbevise det politiske miljø. I kraftlobbyen gjør man regning med at finnmarkingene skal være et lett bytte i deres kampanje. Fylket er tynt befolket, kommunene har små og derved svake administrasjoner, lobbyen finner velvillige politikere og en lite kritisk presse.

Porsanger, Nordkinn, Laksefjordvidda, Ifjordfjellet, Tana og Varanger vil bli berørt av den planlagte monsterlinja. Dette er landskapsområder som vil bli ødelagt av monsterlinjene. Linja vil åpne for nedbygging av hele Finnmark - og eksport av kraft sørover. Forsyningssikkerheten i Finnmark er ikke avhengig av 420 kV - det er tilstrekkelig med 132 kV.

Monstermastene og kraftlinjene er planlagt å sy sammen de sju vindkraftprosjektene som per i dag ligger i søknadsbunken til NVE. Tre andre alternativ i Porsanger og flere i Måsøy er også under oppseiling. Flere midlertidig avsluttede søknader vil nok dukke opp om 420 kv linja kommer. Finnmarks forsyningssikkerhet trenger ifølge Statnett ikke 420 kV, det er vindkraftspekulantene som trenger linja. 

På ekstraordinært kommunestyremøte i Karasjok den 12.05.2021, vedtok et enstemmig kommunestyre å motsette seg utbygging av Kv 420 linja fra Skaidi gjennom Porsanger kommune til Lebesby. Vedtaket slår ring om interessen til kommunens reindriftsutøvere og deres behov for beitearealer, blant annet i kommunene Måsøy, Nordkapp, Porsanger og Lebesby.  

Porsanger kommune har vært under sterkt press, men vedtok 18.06.2020 i formannskapet at kommunen ikke ønsker å inngå intensjonsavtaler eller igangsetting av konsekvensutredning av vindkraft i Porsanger. Etablering av vindindustri er ikke ønsket i Porsanger kommune. Kommunen ønsker heller ikke utbygging av Kv 420 linja. Landsstyret i SáB/SfP beklager sterkt at kommunestyret med et knapt flertall på én stemme har satt formannskapets vedtak til side og tillatt bygging av linja gjennom kommunen.

Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets Parti (SáB/SfP) støtter Karasjok og Porsanger formannskaps motstand mot bygging av monsterlinjer og vindturbiner. Vi har ikke råd til miste mer av våre verdifulle arealer til nasjonale og utenlandske industribaroner som primært er opptatt av å hente ut profitt fra våre naturressurser.

Nytt landsstyre i Sámeálbmot Bellodat/ Samefolkets Parti

Sámeálbmot Bellodat/ Samefolkets Parti har avholdt landsstyremøte og valgseminar i Karasjok 18-20. juni, og valgt nytt landsstyre.

Her er det nye landsstyret!


Leder:        Birger Nymo, Oslo SfP

Nestleder: Inga Rávna Eira, Karasjok SfP

Styremedlemmer: 

Inger Anne Gaup,      Alta SfP
Kirsten Harila,           Nesseby SfP
Odd Inge Sandberg,  Gaisi valgkrets

Varamedlemmer: 

Kato Johansen,             Oslo SfP
Svein Arild Mienna,    Ávjovárri valgkrets
Simen Ellingsen Marjavara, Nesseby SfP
Robert Vars Gaup       Vesthavet valgkrets
Ingrid Frivold-Storli, Oslo SfP

Álta Sámeálbmot Bellodat/ Alta Samefolkets Parti

Álta Sámeálbmot Bellodat/ Alta Samefolkets Parti er vekket til live igjen. Lokalpartiet har hatt årsmøte og valgt nytt styre. Trivelig å ha Alta tilbake.


Her er det nye styret i Álta Sámeálbmot Bellodat/ Alta Samefolkets Parti


Leder:                      Klemet Anders N. Sara

Nestleder:               Merete Kurrak

Styremedlemmer: Mikkel N. M. Eira
                                  Solbjørg Kurrak
                                  Per Anders A. Sara

Program for SaB/SfPs 16 ordinære landsmøte i Karasjok 18 - 20. juni 2021. Landsmøtet avholdes på SápmiKo, Jeagilvármáđii 54. Samtlige delegater og seminardeltakere skal bo på Karasjok Camping.

16:00 - 16:30 Sak 1 Konstituering av landsmøtet

  • Godkjenning av delegater

Forslag til vedtak: Delegatfullmakter godkjennes

  • Valg av 2 møteledere
  • Valg av 2 sekretærer
  • Valg av 2 protokollunderskrivere
  • Valg av tellekorps på 3
  • Valg av redaksjonskomite
  • Fremlegging av resolusjonsforslag

16:30 - 16:45 Sak 2 Godkjenne innkalling saksliste og dagsorden

Forslag til vedtak: innkalling, saksliste og dagsorden godkjennes

16:45 - 18:00 Sak 3 Årsberetning 2019 og 2020

Forslag til vedtak: 2019 og 2020 godkjennes

18:00 - 18:15 Pause

18:15 - 19:00 Sak 4 Regnskap 2019 - 2020

Forslag til vedtak: Rekneskap 2019 og 2020 godkjennes

19:45 - 19:15 Sak 5 Medlemskontingent

19:15 - 20:00 Sak 6 Handlingsplan og budsjett

Forslag til vedtak: Landsmøtet gir fullmakt til styret og behandle handlingsplan og budsjett.

Lørdag 19. juni

09:00 - 16:00 Valgseminar (eget program).

16:00 - 17:00 Pause

17:00 - 18:00 Sak 7 behandling av resolusjonsforslag

Søndag 20. juni

09:00 - 10:30 Sak 8 Valgprogram 2021

10:30 - 11:30 Sak 9 Valg

11:30 Avslutning og lunsj 


Styreleders ansvar for kritikkverdige forhold ved Samisk Hus i Oslo

Vi viser til leserinnlegg i Ságat i dag 15.06.2021. Her forsøker forfatterne å tåkelegge det saken dreier seg om.

Saken gjelder mistillit til styreleder med bakgrunn i en rekke uakseptable forhold rundt økonomistyring i Samisk Hus og kritikk fra brukerne av huset. Brukerne snakker om ukultur og noen snakker i media om trakassering som skal ha skjedd i tilknytning til Samisk Hus.

Leserinnlegget avslører i klartekst hvor kimen til trakassering og person karakteristikker ligger.

Innlegget latterliggjør representantene fra Oslo Samefolkets Parti som møtte på generalforsamlingen i egenskap av aksjeeiere. En av disse har angivelig ankommet «flybåren» til Oslo med aksjeloven i dokumentmappa. Ann Finbog blir utsatt for et rent karakterdrap og betegnes som både «frekk og umoralsk».

Underskriverne av leserinnlegget viser ingen vilje til samarbeid om å rydde opp i det som brukerne av huset betegner som en ukultur. Hele innlegget dreier seg om å ta vekk fokus fra det saken gjelder, nemlig brudd på aksjeloven og økonomiske disposisjoner som kan rammes av straffeloven. Vi tar kritikken fra brukerne på alvor og vi tar på alvor at vi representerer et aksjeselskap både i styre og generalforsamling.

 Vi gjør videre oppmerksom på at selskapsformen er bestemt av Sametinget, som er største eier og økonomisk bidragsyter. Om noen mener organiseringa ikke er god nok, kan dette tas opp med blant annet Sametinget eller i styre og generalforsamling.
Vi ser ingen grunn til ytterligere å kommentere innleggets innhold. Vi mener innholdet grenser til total uansvarlighet overfor styrets plikter til eiere og aksjeloven.
For vår del dreier dette seg ikke om politisk krangel, det dreier seg heller ikke styreleder som person. Derimot er det tale om hans opptreden som styreleder og de økonomiske disposisjoner vedkommende har utført i egenskap av styreleder.
Saken gjelder heller ikke om en styreleder som har «snublet», men om uakseptable forhold som har pågått over lang tid. Og tilgivelse søker man vanligvis om i kirkelige eller andre åndelige fora og heller sjelden i aksjeselskapenes generalforsamlinger.
Vi opptrer ikke som politikere, verken i selskapets styre eller på generalforsamlinger. Vi opptrer i tråd med det som kreves av oss som styrerepresentanter og det ansvar vi har overfor aksjeloven og ivaretakelse av selskapets interesser.
Vi skylder brukerne av huset å gi dem et bedre tilbud, vi skylder det samiske samfunnet å rydde opp i uakseptable forhold rundt en institusjon som skal være et felles møtested for oss alle.

Kárášjohka 16.06.2021.
Ann Finbog, leder Oslo SáB/SfP
Birger Nymo, styremedlem Sámi Viessu/Samisk Hus Oslo AS
Bjarne Store-Jakobsen, repr. i generalforsamling for aksjonær Oslo SáB/SfP. 

Unjarga SáB/ Nesseby SfP

Mielláhttučoahkkin vuossárgga geassemanu 14. b. ráđđevisttis, vuollin čoahkkinlánjas, d: 18:00. 

Áššit: 
Riikkačoahkkin Kárášjogas geassemánu 18-20.b. d: 16:00. 
Válljet sáttatolbmuid ja evttohusat stivrii ja riikkačoahkkin áššit. Bures boahtin.

Medlemsmøte førstkommende mandag 14. juni kl. 18:00, på rådhuset, møterommet i 1. etasje. 

Saker til behandling: 

Valg av utsendinger til landsmøte, 

Forslag på valg av nytt landsstyre 

Forslag til saker som skal behandles på landsmøtet. 18 -20. juni. 
Landsmøtet starter fredag 18.juni kl. 16:00. 

Velkommen. Styreleder i USáB/SfP.

Konsultasjon - er det nå vi skal heve glasset?

Stortinget har i dag vedtatt å lovfeste plikten til å konsultere Sametinget og berørte samiske interessenter i saker som kan påvirke samiske interesser. Denne plikten gjelder både for stat, kommune og fylkeskommune.

Å konsultere er å søke råd, men spørsmålet er om det offentlige Norge vil følge rådene de får fra samiske interessenter i enkeltsaker, eksempelvis gedigne industrianlegg som raserer naturen og er til stor sjenanse for reindriften? Vil staten ta hensyn til lokale fiskerier langs vår langstrakte kyst, og de mang fjordområdene våre?

Såkalte konsultasjoner (møter) mellom Sametinget og staten har foregått over lang tid. Det samme gjelder for kommuner og fylker. Resultatene så langt egner seg så visst ikke til å heve glasset. Forskjellen fra tidligere konsultasjoner er at det nå er en lovpålagt handling som inkorporeres i sameloven, og skal gjennomføres

Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets Parti skal ikke felle noen dom over den lovpålagte konsultasjonsplikten, men vil avvente å se hvordan praksis blir, og hvor mye verdt våre råd er i møte med stat-, fylke- og kommunesektoren, eller for den del, private næringsinteresser. Kanskje ville det være bedre med et reelt lovpålagt samarbeidsregime mellom de involverte parter i konfliktsaker?

La oss vente og se.

Landsmøte!

meálbmot Bellodat/Samefolkets Parti avholder sitt 16. ordinære landsmøte 18 - 20. juni 2021 i Karasjok. I forbindelse med landsmøtet avholdes det også et valgseminar lørdag 19. juni. Landsmøtet vil avholdes i lokalitetene til SápmiKo. 

Nærmere informasjon med program for landsmøtet og valgseminaret vil komme etterhvert.

Innmelding i valgmanntallet

For å kunne stemme ved sametingsvalget må du være registrert i Sametingets valgmanntall. Skal du stå i Sametingets valgmanntall må du registrere deg selv. Du kan ikke registrere andre og andre kan ikke registrere deg.

Innmelding via internett
For å melde deg inn via internett må du logge inn med ID-portalen/MinID. Du kan også skrive ut innmeldingsskjema, fylle det ut manuelt og sende det til Sametinget pr. post.

Fristen for å melde deg inn i valgmanntallet for å stemme ved Sametingsvalget 2021, er 30. juni.